torsdag 5. juli 2007

Sykkel i Vesterålen og Lofoten.

Sykkeltur i Vesterålen, og Lofoten.


Først måtte vi komme oss opp til nordnorge. Vi, var denne gang kona mi Oddveig og meg. Vi puttet syklene inn i bilen og startet opp fra Søgne 18.juni. Første biletappe var til Storsjøen i Rendalen


der vi overnattet på campingen hos Kari og Torvald.



I Storsjøen går verdens beste ørret og den fikk vi smake dagen etter, tilberedt av noen utmerkete kokker.










En nydelig plass i et fint vær.


Vi var der en ekstra dag og fortsatte opp til Ryan ved Steinkjer, der vi bodde hos vår datter Anne Wally med familie.









Vi stoppet i Mosjøen der vi spiste og tok en lang pause før vi fortsatte nordover. Der så jeg et idyllisk motiv av en nordlandsbåt på fjorden.





Neste overnattingsstopp på bilturen var
Korgenfjellet.






Her fikk vi anledning til å ta en liten fjelltur før
middagen og kvelden.


Selv om det var et 50 års lag som festet, så var det en grei overnattingsplass.











Neste dag passerte vi Polarsirkelen på Saltfjellet. Det var fremdeles store snøflekker både langs vegen og i fjellet.



Da vi kom til Bodø, parkerte vi bilen på langtidsparkering på
flyplassen og syklet ned til Hurtigruten, Finnmarken, som skulle ta oss med til Harstad der sykkelturen skulle starte. På akterdekket var det svømmebasseng for de som ønsket en dukkert. Det var så mange turister ombord at det nesten ikke var sitteplass, og slettes ikke lugar.



Her overnattet vi på Harstad Vandrerhjem. Jeg tok en tur til Borkenes, Kvæfjord og Kasfjord, mens Odda var en tur på byen i Harstad. Byen var pyntet for festspillene.








Turen gikk om Nupen og ble på over 7 mil. Om natten var det sol over Harstad.






Første sykkeletappe for oss begge var til Fiskefjord i Tjeldsundet. På vegen ble vi stoppet av en jurnalist fra Harstad Tidende som tok bilder og interjuvet oss. Ved Tjeldsundbrua tok vi en rast, og her traff vi sørlendinger fra Farsund som var på nordnorgestur. I Fiskefjord skulle vi overnatte hos slektninger av meg, tante Ruth og onkel Birger. De hadde rigget til med nydelig kjøttsuppe og gode senger. I Fiskefjord traff vi også andre slektninger som ønsket oss god tur videre. Odda som hadde fått bronkitt hadde vært hos lege i Harstad og hadde fått beskjed om og ikke overanstrenge seg, så vi tok det med ro i bakkene. Det ble alikevel over 6 mil denne dagen. Neste dag syklet vi først til Lødingen 2 mil. Her ble vi enig om at Odda skulle ta bussen, mens jeg skulle sykle til Sortland der vi skulle overnatte. Hun måtte vente i 2 timer på bussen, så selv om jeg måtte slite meg over Kanstadeidet med noen tunge motbakker, var jeg bare 1 time etter henne til Sortland. På vegen hadde jeg syklet ut den idylliske Gullesfjord der jeg også tok en spisepause.
Her overnattet vi i en hytte på Sortland Camping som var veldig lite utstyrt. Distansen ble 9 mil i et nydelig vær. Fra Sortland gikk turen ut på yttersiden av øya. Det begynte med noen tøffe motbakker som nesten tok pusten av en stakkar i 25 graders varme. De hadde en stigning på 11% på det verste, og med en del kilo med bagasje var det tungt.





Det var verd slitet, for på yttersiden var det lite trafikk og fantastisk flott natur.
Det var som et maleri hele vegen.
I Stokmarknes kom jeg samtidig med Hurtigruten,
og jeg tok en bryggesleng,




før jeg fortsatte på yttersiden av Hadseløya forbi Maleristeinen, til Melbu der vi overnattet på hotell. Det var en veldig god og dyr seng, men det var ikke alternativer til overnatting der. På vegen hadde jeg kjørt på løsgrus i 5 kilometer og hadde punktert like etterpå. Det ble 8,3 mil denne dagen. Turen til Svolvær neste dag startet med ferge over til Fiskebøl.






Jeg prøvde å sykle ytre veg som var anbefalt, men etter 5 - 6 kilometer måtte jeg gi opp og gjøre vennereis. Det viste seg at det var vegarbeid i ca. 20 kilometer og her var det grov grus som ikke lot seg sykle på. Jeg var nødt å sykle på den mer trafikkerte E-10 som gikk frem til Svolvær og Kabelvåg. På sistnevnte plass hadde vi bestilt overnatting på Vandrerhjem. Det viste seg at allerede på denne tiden var det så mye turister at nesten alt var fullbooket. Det var en idyllisk havn nedenfor vinduet vårt. Vi var så pass tidlig fremme at vi tok en sykkeltur i område.

Om kvelden var vi på marked i sentrum av Kabelvåg. Syklet 6,5 mil denne dagen. Vi satt oss ned om kvelden og ble enig om at Oddveig ikke kunne sykle mer p.g.a. bronkitten.

Derfor leide vi bil for å komme oss ut til
Reine og Å på Moskenes. Naturen er helt fantastisk og
det er også avstandene. Det er ca. 13 mil fra Svolvær til Å.



Reine er jo kjent som et av verdens vakreste steder
og det var det også. Utrolig idyllisk og malerisk. Vi inntok lunsjen på torget.







Når vi hadde kjørt ut til Å og tilbake var det like langt som fra Kristiansand til Stavanger. Sandstrendene her var kritt hvite og når bølgene kom var det som å være i syden.







Det var mange som skulle fotografere dette skiltet.








Det var ikke bare Reine som hadde idylliske plasser.
Hva med dette motivet midt i sentrum av Å.







Her stoppet vi på Nordvikfjellet og beundret utsikten ut Sjonafjorden med Solvær i horisonten.







Om kvelden tok vi Hurtigruten til Bodø og syklet de siste 5 km til bilen. Her kom vi klokken 0300 på natten og la oss og hvilte i bilen til morgenen. Deretter kjørte vi Kystriksvegen RV.17 forbi Saltstraumen, Svartisen og videre med noen ferger før vi kom til Satbakken Camping, der vi hadde leid rorbu. Dette var en av de fineste plassene på hele turen.




Da kjørte vi på "baksiden" av De syv søstre. Vi ble på gården Ryan, hos Anne Wally med familie i 5 dager. På hjemvegen overnattet vi på Koppang hos Arne og Wenche som er min kusine. Dagen etter var det strake vegen hjem til Søgne.

tirsdag 15. mai 2007

Hurtigrutetur 2004

I 5 år var jeg reiseleder fra Kristiansand til Kirkenes tur / retur.
Dette ble kalt 17.mai-tur, da vi feiret dagen på reisen.
Det begynte tidlig om morgenen kl.0700 den 11.mai i Kristiansand, men egentlig hadde det begynt mange måneder før med forberedelser, informasjon og påmelding til turen.

Bussen sto på plass og det ble lesset ombord bagasje fra alle deltagerne som var møtt opp i god tid før avreise. De hadde på forhand fått informasjonsbrev der det bl.a. sto at de måtte ha små kofferter med seg p.g.a. stuing på lugarene og merke de med lugarnr. Dette gjorde jo også det til at det var lettere å stu på bussen også. Bussen trillet av gårde på det oppsatte tidspunkt, og dette var greit da vi skulle ta opp passasjerer underveis på avtalte klokkesleett.

Vi pressenterte oss for hverandre, for vi skulle jo være sammen i 12 dager. Etter at siste par kom på i Mandal informerte jeg om turen og så ble det delt ut mapper med deltagerliste, informasjon og sanger. Det ble sunget sørlandsviser, vestlandsviser og mye annet. Benstrekk og røykepause ble det tid til, før vi kom til Flekkefjord. I Ålgård spiste vi lunsj, og med 1 times pause. Vi kjørte forbi Stavanger og over Rennesøysambandet til Bergen, der vi kom i god tid før båten skulle gå.

Der lå MS Polarlys (se bildet over) og ventet på oss. Bagasjen ble båret ombord til lugarene, av et firma som hadde dette som oppdrag. På forhand var all bagasje merket med lugarnr. Billettene ble nå delt ut til deltagerne og de kunne gå ombord å finne sine lugarer. Et veldig bra system.

Middagen ble servert og båten begynte turen ut fra Bergen presis kl.2000. Det er en utrolig fin reise ut fra Bergen mellom masse øyer og skjær, og under broer. Første natt ombord meldte sin ankomst og det var på tide og hoppe i loppekassa, nei det var feil, det var noen flotte lugarer med veldig gode senger, så her skulle jeg sove godt.

Fornøyd deltager i Geirangerfjorden
Neste morgen seilte vi inn til Ålesund. Her lå vi bare en kort stund, for sommerruta som nå var begynt seilte inn Geirangerfjorden som et annet cruiseskip. Vårt selskap hadde leid inn egen guide for turen inn fjorden.
Jan Arvid Pedersen, kjent fra Kvitt eller dobbelt, kunne alt av historie og sagn om fjorden.


De syv søstre i Geiranger
Vi bor i et fint land, det tror jeg de fleste vet, men ikke alle har sett det fineste av landet vårt.
Det må oppleves fra sjøsiden, og her er en tur med hurtigruta midt i blinken.
Her får du bl.a. se de fantastiske fossefallene som kalles De syv søstre i Geirangerfjorden. Fjorden i seg selv er et skue, med de høye fjell som stuper ned i sjøen på begge sider.
Gamle gårder som klamret seg fast langt oppe på fjellskrentene.
På en av disse gårdene var det et båtbyggeri. De bygget båten med dobbel bunn, og slapp den ned fossen. Da den kom ned var den ekstra bunnen slipt vekk.

MS Finnmarken i Molde
I hvert døgn møter vi en motgående hurtigrute, og i Molde på ettermiddagen gikk MS Finnmarken ut når vi kom inn.
Turen tar jo 11 dager og da er det 11 hurtigruter som hele tiden seiler langs kysten. I tillegg er det 2 reservebåter som går hvis en av båtene skal på verksted eller cruise.


Der er også Røkkeløkka
Et kjent landemerke i Molde er Røkkeløkka og Seilhotellet. Det var guidet busstur i Molde og omeng som var fin. Det er ikke for ingenting at byen blir kalt "Rosenes by".
Byene på Mørekysten er meget vakre, hver på sin måte. Det var spesielt på sydtur om kvelden at Kristiansund var et skue verdt.


Runde år blir feiret

Det er en tradisjon at når noen av gjestene feirer runde år ombord, blir det festivitas med bløtekake, flagg og sang. Da stiller servitørene opp.
På natten passerte vi Stadtlandet, der sjøen var helt stille.
Det må sies at den beste tid å reise med båt langs kysten er i mai måned, da er det statistisk minst vind og best vær.


Nidarosdomen
Trondheim er en by som begge hurtigrutene ligger ved kai samtidig.
Tidlig om morgenen kommer vi til kai, og en spasertur med egen guide
er populært. Vi spaserte opp gatene , forbi torvet med Hellig Olav og kom til Nidarosdomen. Her leide vi egen guide og tok domen i øyesyn i
2 timer. På tilbaketuren gikk vi langs Nidelven, med pause ved Bybroen. Da vi var tilbake til båten hadde vi gått en rusletur på 4 kilometer.
Fin trim.
Fra Trondheim går vi midt på dagen og kan beskue den flotte Trondheimsleia og Stokksundet.
Før kvelden kommer vi til den trange passasjen inn til Rørvik.



Helgelandkysten 1

Helgelandskysten passerte vi på natten på nordtur, men på sydtur fikk vi se denne fantastiske kyststripen. Her er alt hva en kyst kan by på av øyer, smale sund, fjell og fjorder.
Men noen av oss satt oppe og fikk noen fine bilder.


Grønnøy, smale sund
Det er utrolig hvor hurtigruten har lagt leia mellom øyer og i smale sund, men det var ikke hver gang den kunne gå på innsiden av Grønnøy.
Hvis det blåste for mye, og det var for mye strøm i vannet, måtte den gå på utsiden.



Helgelandskysten 2

Her oppe i Nordland kjemper på denne tiden våren en kamp for å få overtaket. Fjellene har vinterdrakten på, og hvis ikke solen skinner er det kaldt og lite groe nede ved sjøen.



Hestmannen, et kjent fjellparti på Helgelandskysten


Et kjent seilingsmerke på Nordlandskysten. Toppen er 580 moh, og ligger på Hestmannsøy i nærheten av Sandesjøen. Bildet er tatt kl.0345.



Neptun fant ei sørlandspike
De som er tidlig oppe får se støtten som markerer Polarsirkelen.
Det er like før frokost, så det vil si at nesten alle så den.
På formiddagen kommer Neptun ombord og døper de som ønsker det.
Dåpen foregår på den måten at det blir helt isbiter ned på ryggen innenfor klærne. Dette er et populært innslag, og spesielt utlendingene var "i hundre". De filmet fra alle bauger og kanter, og noen måtte jages ned fra skorstein og master.

Lofotveggen




Et annet kjent parti fra kysten er Lofotveggen. På nordtur ser vi den på dagtid, men hvis det er disig blir det dårlige bilder. Derfor sto jeg opp på sydtur og knipset et bilde i oppgående middnattsol. kl.0045.

Svolvær
Hurtigruten har totalt 35 havneanløp på rundreisen. Av disse er 4 i Lofoten, nemlig Stamsund og Svolvær på nord- og sydtur. På begge plasser er det hektisk aktivitet når båten legger til kai.
I Svolvær ligger båten 1 time, så her kan man gå på museum eller rett og slett ta seg en bryggesleng. Det er ellers veldig mye turister i Svolvær og
Lofoten. I fjellpartiet bak er Svolværgeita, som sees bedre fra en annen vinkel.

Trollfjorden, innløp

Etter Svolvær og Lofoten går turen inn i det smale Raftsundet som deler Lofoten/Vesterålen mot Hinnøy. Det tar ca. 2,5 time igjennom sundet, men på sommerstid med turister ombord tar det 3 timer, fordi vi skal inn i Trollfjorden.



Trollfjorden, vi nærmer oss

Her må de som styrer båten "ha tunga midt i munnen". Det er så smalt
at hvis de hadde bygget båtene litt større hadde det ikke gått.





Trollfjorden, vi snur, ikke stor plass


Med disse store båtene må de ha baug og sidepropeller som kan snu båten. Noen av skipperne gjør et stunt ved å gå helt inn med baugen mot fjellet, alt for turistene som fryder seg.



Trollfjorden, på vei ut

I Trollfjorden er vi ved midnatt på nordtur og da er det festivitas på akterdekket. Da kommer "trollongan" frem og serverer trollsuppe.
Når en da er så heldig å få midnattsol, så er alle fornøyd.



Møtende hurtigrute

Hvert døgn passerer vi en hurtigrute, enten ved kai eller på sjøen.
Da blir det blåst signaler i fløyta og viftet med lakener langs skutesida.
Noen ganger, når det er båter fra samme rederi, går de mye nærmere.



Mye god mat

Maten er et eget kapitel. Man får ikke bedre mat noen steder når det gjelder fisk og sjøretter, men det er selvfølgelig kjøttretter også. Det er
variasjon hver dag i 11 dager. Til lunsj er det buffe og til middag blir vi servert av smilende og blie kelnere som gir den beste service.


Spisesalen, akterut

Når også det interiørmessige er på topp, føler man seg som kongelige.
Vinduer rundt hele salongen gjør at malerier er overflødige.
Her er det nye "malerier" hvert sekund.




Harstad

Etter Raftsundet og Vesterålen kommer vi inn Vågsfjorden til min
fødeby, Harstad. Her var jeg i oppveksten kjent med alle hurtigrutene,
og kunne ut ifra fløytesignal vite hvilken båt som kom inn til byen.




Senja

Her kan vi tydelig se fjellene på Senja i vinterdrakt, men det som ikke går frem av bildet er det mørke partiet som er helt grønt.
Legg forøvrig merke til sjøen, den var slik, helt stille i 11 dager.




Lyngensalpene 1

Det er ingen plass i verden fjelltoppene er så spisse som i Lyngen,
blir det sagt. Når en ser Lyngensalpene kan en være enig.
De går rett opp av havet og flere plasser over tusen meter
opp i en spiss.



Lyngensalpene 2

Fine fotomotiver. Disse er tatt om natten på sydtur, da får en
det beste lys og konturer.







Lyngensalpene 3

Når man sitter i Panoramasalongen på 7. dekk er det helt stille, man hører ikke noe til maskinen eller annet bråk. Her visker man bare.Da er det utrolig fint å kunne sitte å nyte slik natur.





Skjærvøy


Midtveis mellom Harstad og Tromsø ligger Skjærvøy.
Det er stort sett en laste og losse havn.
Her går det ikke mange turister i land.





Tromsø, Pål leder an

Nordens Paris er en aktiv by langt ut over kvelden.
Vi hadde en vandretur opp til Ishavskatedralen, over broa på fastlandssiden.





Sørlandspar i Rorbua

Kjent fra fjernsynet i programmet "Du skal høre mye".
Her måtte vi bare besøke stedet.







Prisutdeling hører med

På turen var det forskjellige konkurranser: runder på dekk,
forskjellig innsats av forskjellig art, 17.mai-innslag etc.
De fikk "medalje" og det var stor stas.





Hammerfest

I Hammerfest besøkte vi først kirken som var et fantastisk fint bygg,
konstruert av den kjente arkitekten Haavik som har flere kjente
bygg i landet.
Deretter ble alle medlem av Isbjørnklubben der vi fikk diplom og statutter.


Midnattsol utenfor Båtsfjord

På nordtur fikk vi bilde av solen kl.2400.
I Havøysund begynte 17.mai-feiringen. Her gikk vi i skoletoget med plakater som vi hadde laget ombord og sang og viftet med flagg.
Senere opplevde vi 17.mai-festen i Honningsvåg, Kjøllefjord og
Mehamn.


Sameleir mot Nordkapp

I Hånningsvåg ligger båten i 3,5 time på nordtur for at turistene skal få tid til å besøke Nordkapp.
På vegen opp til platået ser vi reinsdyr på utsiden av vegen og
en sameleir satt opp for turistene, må besøkes.
Vi har passert 71. breddegrad og kjører i et storslått subarktisk landskap.

Nordkapp

Nordkapp-platået stiger steilt 307 meter rett opp av det iskalde
Nordishavet. Her går vi for første gang på turen i snø.
Den kjente globen må fotograferes som bevis for at en har vært på
Nordkapp.


Tilbake i Bergen

Vi fortsatte etter Honningsvåg rett mot øst fobi Nordkyn og
byene Vardø og Vadsø før vi kom til Kirkenes. Her var vi
og besøkte Gjennreisningsmuseumet og en sightseeing på byen.
Etter noen timer snudde vi nesen hjemover.
Noen turister kom på og noen tok fly eller bil hjemover, men vi tok båten.
Hvis en skal velge en av vegene er nok sydtur mere severdig, men da mister man Trollfjorden og Geirangerfjorden.
Hurtigruten har også plass til mange biler, så det mange som bruker denne muligheten.
Da vi etter 5 dager kom tilbake til Bergen sto bussen og ventet på oss.
Vi skulle en helt annen veg tilbake. Hardanger var nå begynt å blomstre så turen gikk den vegen og det var et skue å se frukttrærne i blomst.
I Røldal ventet en god middag, før vi fortsatte over Hauklifjell, Setesdalen og ned mot Kristiansand. Mange fornøyde deltagere takket for en innholdsrik tur.