torsdag 10. mai 2007

Rallarveien

Rallarvegen på Norges tak

Ausvigheia Tur- og trimlag hadde planlagt en tur på Rallarvegen i nesten et år, og endelig kom dagen 26. juli 2001 da avreisen fra Søgne gikk. Vi var 8 deltagere som skulle være med, men to av de var allerede på ferie i område og skulle møte oss på Haugastøl.

Her ser vi deltagerne (–3) før start i Ausvigheia: Svein Gyberg, Agnes Grønnsberg, Liv Marit og Ole Repstad, Oddveig Falch. De som manglet er: Marie Svarstad, Amund Langeland og (fotograf) Leif Falch
Vi andre startet opp i to biler og kjørte opp Setesdal og over til Dalen i Telemark. Første stopp var Evje sentrum, der vi hadde en kort benstrekk før vi hastet videre. Ovenfor Valle ligger det en meget idyllisk rasteplass ved elven, og her fant vi et ledig bord. Det var Ole som måtte vaske opp.
På Dalen hotell overrasket vi Agnes og Einar Indstanes fra område vårt. De hadde nemlig lurt seg av sted fordi Agnes fylte 70 år, og det hadde de tenkt å feire alene, men den gang ei. De hadde ikke ventet naboene på besøk.
Turen videre var enda finere i en flott natur forbi Rjukan der vi hadde benstrekk og en rusletur i gatene. Etter tre fjelloverganger kom vi etter hvert frem til Haugastøl der vi skulle overnatte på Fjellstova.
Vi hadde kjørt nesten 50 mil.
Her ser vi Marie Svarstad, Amund Langeland, Agnes Grønsberg (med ryggen til) og Svein Gyberg utenfor inngangen til Haugastøl Fjellstove.
Fredag 27. juli var den fineste dagen på fjellet i år. Det var varmt og skinnende sol uten vind. Vi stilte opp i kort bukse og t-skjorte og tok fatt på de 28 km til Finse der vi skulle ha matpause. Dvs. en kort vaffelpause var innlagt på Storurdi vokterbolig. Amund hadde tatt seg en dukkert i et fjellvann, men fotografen var ikke våken.

På bilde sitter utegjengen Marie, Oddveig, Liv, Ole og Svein, mens vi andre spiste rømmegrøt inne på Turisthytta.
Vegen til Finse var fin i et relativt flatt terreng, en liten stigning, men lett å sykle. Etter Finse var vegen litt dårligere vedlikeholdt, og flere plasser i utforbakker måtte vi leie syklene da vegen var rekt ut etter regnskyll.


På bilde ser vi hele gjengen foran Hardangerjøkulen.
Lenger inne på vidda var det to snøfonner i vegen som vi måtte forsere. Her viste Ole, Svein og Amund ”gentlemanstakter” ved å hjelpe damene over med syklene. 4.-mann måtte fotografere, heldigvis.




Her ser vi Amund og Svein midt i snøfonna.





Det hadde vært en svak stigning på vegen helt fra Haugastøl, men nå nærmet vi oss det høyeste punktet på vegen.

Det er 1340 meter og er markert med et stort skilt. Her traff vi et ektepar fra Nederland som hvilte ut. De var så elskverdig å hjelpe fotografen med å ta bilde slik at også han kunne være avbildet.
Nå begynte nedstigningen trodde vi, men det skulle vise seg at det var noen motbakker før vi kom frem til Myrdal som var skikkelig tøffe. Før det skulle vi ned Klevajelet, en farlig del av vegen. Her var det bratt og smal svingete veg med stup på utsiden. Det var dårlig sikring. De fleste leide syklene ned her.

Noen fine partier var det som bildet viser.
Som sagt var det noen skikkelig tøffe motbakker før vi kom frem til Myrdal fjellstove, der vi skulle overnatte. I disse motbakkene var det nesten bare pukkstein så de var nesten umulig å sykle. En annen ting som må sies var at etter beskrivelsen av turen skulle det være litt over 60 km, mens det i virkeligheten var nesten 80 km. Vi måtte lure slitne damer de siste kilometerne med at det var bare over neste bakketopp.

Her sitter Liv Marit og Oddveig og puster ut vel fremme.
Etter en god middag og en god natts søvn, var vi opplagte på å ta fatt på for de fleste siste sykkeletappe frem til Voss. Først måtte vi ta toget igjennom Myrhalstunnelen for denne strekningen er det ikke veg. Fra Upsete på andre siden var det utforbakke ned til Mjølfjell Ungdomsherberge der vi hadde en liten pause.

Nå var det asfaltveg frem til Voss.

Her er gjengen samlet nedenfor Mjølfjell.
Noen kilometer lenger nede fant vi en idyllisk plass ved elven der Ole og Amund badet, mens vi andre roet det ned med litt mat. Nå ønsket damene og starte litt foran. De ønsket ikke å komme for sent til toget, for vi andre skulle se noen elvepadlere i aktivitet.


Omsider kom vi frem til Voss der vi måtte smake på Vossakorven. Aldeles nydelig.

I Voss skulle vi skilles, 6 av deltagerne skulle ta toget tilbake til Haugastøl, mens Svein og fotografen skulle sykle hjem via Bergen. På jernbanestasjonen leverte de 6 deltagerne inn syklene de hadde leid på Haugastøl. Det var spesialsykler med 3 sett bremser. Svein og meg hadde våre egne sykler da vi skulle sykle hjem.

Her er vi utenfor jernbanestasjonen.
Voss Vandrerhjem var en fantastisk opplevelse. Det er ikke bare beliggenheten, men et flott ”hotell”, gode senger i rene og pene rom. Et vertskap som ga oss en service en sjelden opplever. Vi begge kan anbefale Voss Vandrerhjem til alle. Etter en god natt søvn på Voss, startet vi på fjellet over til Dalekvam. Det var en sammenhengende bakke på 10 km. Her møtte vi regn og vind midt i fleisen i det vi kom opp.

Bersdalen på veg ned til Dale var trang, og her tok vi en pust i en tunnel. Nydelig utsikt ned i juvet på utsiden av vegen.







På Stanghelle tok vi M/S Bruvik rundt Osterøya som er Europas største innlandsøy. Vi hadde en bedre middag om bord, og det var godt vi hadde valgt båten, for på utsiden pøste regnet ned. Etter en times pause i Mo og et par timers båt tur kom vi frem til Bergen i det samme dårlige været. Havnen var full av seilskip fra en regatta. Vi overnattet på Montana Vandrehjem i Bergen.

Ingen kommentarer: