Vätteren rundt

Vätternrundan nr.35 16 - 17 juni 2000
Ja, så begynner det å nærme seg starten på Vättern rundt. 30 mil i køkjøring på sykkel. Det er påmeldt over 17500 sykelister fra 20 nasjoner. Starten går i Motala, en liten by på østsiden av Vättern. Vår gruppe fra Falconbridge er på 11 syklister og skal starte i en større gruppe på 70 syklister kl. 0358 på lørdags morgen. Vi starter fra Kr.sand i en leid minibuss tidlig fredag morgen og kjører via Sandefjord - Strømstad frem til Motala. Vi har leid oss en leilighet ca. 3 km fra startområde, og her regner vi med å ankomme fredag ettermiddag. Ellers kan du lese om rittet.
22/6-00 Vi kom til Motala fredag kveld og skulle hente startnr. og nøkkel til den leiligheten vi hadde leid. Det første ordnet seg greit, men nøkkelen var ikke å oppspore. Det hele var ordnet igjennom Turistkontoret derfor var det disse som måtte ordne opp. Klokken ble 2300 på kvelden før vi fikk en plass og bo, og dette forstyrret selvfølgelig forberedelsene til rittet som startet samme natt kl.0400. Det ble 2,5 time effektiv søvn. Kl.0330 møtte vi opp i målområde som var ca. 3 km fra der vi overnattet. Temperaturen var +3 grader, men det var klar vær og lite vind fra starten. Rittet startet i puljer på 70 sykelister og vi kom greit av gårde. Jeg har lært av tidligere ritt at det lønner seg å ta det med ro fra begynnelsen på rittet og heller øke etter hvert. En annen ting som er viktig er å spise og drikke mye underveis, så alle matstasjoner er viktige. Når jeg kom til Jønkøping viste det seg at over 500 av de i alt 18000 sykelistene hadde brutt på grunn av kulde. Det var på et tidlig tidspunkt klart at arrangørene var proffe. Alt var lagt til rette for et flott ritt. Da jeg hadde passert Jønkøping, litt over 10 mil brakk sadelstangen tvert av (tretthetsbrudd) og jeg havnet rett i asfalten med en smell. Det så stygt ut, jeg hadde slått meg i kneet som blødde, og tilskuere kom løpende til, men heldigvis var det ikke så ille. Måtte jeg bryte rittet? Jeg sto der nokså betuttet med setet i hånden og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Da kom det en følgebil som kjørte meg tilbake (2 km) til Jønkøping til et sykkelverksted der jeg fikk reparert sykkelen. Full fart videre og nå begynte det med motvind på vestsiden av Vättern, heldigvis ikke så sterk. Solen var kommet opp og var begynt å varme slik at en kunne hive av seg noe tøy. Det var også kommet mye tilskuere langs vegen der vi syklet som heiet på oss. Det var så mange sykelister på vegen at på de 30 milene vi syklet var jeg aldri alene, jeg så noen hele tiden. Humøret var på topp og jeg begynte og øke tempoet litt etter hvert. Jeg følte jeg hadde nok av krefter. Ved nest siste matstasjon traff jeg noen av gutta fra sykkelgruppa vår, de hadde roet det ned. Vi syklet de siste milene i sammen inn til mål der medaljen ventet. Et kjempefint ritt, men kanskje litt ensformig natur. Greie små bakker som var lette å forsere. Fint arrangement!